Tare
| oktober 6th, 2021 | Hva er blå skog?
Hva er tare?
Tare er de store tangartene som finnes i ytre del av strandsonen. De er makroalger og tilhører systematisk til brunalgene. I Norge inngår noen tareartene i slekta Laminaria, sånn som fingertare (Laminaria digitata), stortare (Laminaria cloustonii) og sukkertare (Laminaria saccharina). I tillegg har vi arter som butare (Alaria esculenta) og draugtare (Saccorhiza polyschides). Sistnevnte lever kortest av Norges tarearter, kun ett år. De vanligste artene er stortare, sukkertare og fingertare.
Stortare og sukkertare utgjør den største biomassen av faststående alger i Norge og danner store tareskoger langs kysten. Taren vi har i Norge kan bli opp til fire meter høy. Tare formerer seg ikke ved frø og pollinering slik som planter på land, men har noe som kalles for sporer. Sporene slippes ut, fester seg til havbunnen og vokser opp til mikroskopiske hann- og hunnplanter. Når hannplanten har befruktet hunnplanten slippes igjen nye sporer ut. Andre tangarter kan også formere seg ved at deler av bladet knekkes av og fester seg på havbunnen for å vokse opp til et nytt individ.
Tareskoger forekommer i grunne, steinete habitater i de fleste av verdens tempererte kystområder på nordlige breddegrader. De vokser litt dypere enn tang, dekker 25 % av verdens kystlinje og mye av norskekysten. Norske tareskoger utgjør en stor del av de samlede arealene av blå skog i Europa.
I motsetning til planter, har ikke makroalger røtter, men et festeorgan som de bruker til å sette seg fast på steiner og annet hardt underlag. Tare driver fotosyntese og er derfor avhengig av sollys. De vokser ikke lengre ned enn dit solstrålene når, og trives derfor best fra 1 til 25 meters dyp. Stortaren trives best ytterst på kysten hvor det er store bølger, mens sukkertare trives i roligere vann.
hvor finnes det?
Hvilken betydning har det?
Tareskogen danner livsgrunnlag for mange marine arter. I underskogen og på tarestilken vokser det ofte mindre alger, særlig rødalger. Blant algene trives små krepsdyr og bløtdyr spesielt godt, i tillegg til alle fiskene som foretrekker å holde seg trygt inne i den blå skogen. Bløtdyr, krepdsyr og småfisk er mat for større dyr som gjør at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr kommer til samme område. Tareskogen er både matfat, leveområde og renseanlegg, og skaper derfor et unikt økosystem med et mangfold av arter.
Selv om tare ikke har røtter, bidrar de også med karbonfangst. Levende tare lagrer karbon på kort sikt gjennom biomassen de produserer. Denne biomassen blir enten spist av andre dyr, eller brutt av stilken og beveger seg ofte en del i vannmassen før den så legger seg på havbunnen. Disse avbrutte tarebladene blir til slutt begravet i sedimentene på havbunnen som lagrer karbon i hundrevis av år.
Noen tarearter er svært sensitive for temperaturøkning. Man har blant annet sett en stor tilbakegang i utbredelsen av sukkertare i sørlige deler av Norge de siste årene, noe som kan skyldes hetebølger i havet.
I Nord-Norge har den største trusselen til tareskogen vært nedbeiting av kråkeboller. Kråkebollen spiser hele taren og kan legge store områder med tareskog øde. Dette kan være ødeleggende for et helt økosystem, og påvirker derfor en rekke fiskearter. Kråkeboller kan leve lenge uten annen næring enn det som drysser ned fra vannet over. Den blir ikke borte selv om taren i et område er spist opp. Med få rovdyr som krabber og store fisk, og gode vilkår for kråkebollen, har forskere i flere år jobbet med en mulig løsning til nedbeitingsproblemet i Nord-Norge. Larvene til kråkebollene er imidlertid ikke spesielt varmetolerante, så det kan se ut som at taren kan få hjelp av økte sjøtemperaturer.
Hva trues den av?
