Mangrover

hva er mangrover?

Mangrover er busker og trær som vokser i tidevannssonen og er halofytter, som betyr at de er salttolerante. Disse produktive økosystemene gir viktige habitater for et stort mangfold av arter. Mangrover gir også beskyttelse mot storm og inntekt til kystsamfunn rundt om i verden. 

Det finnes rundt 70 arter av mangrover globalt, med 6 hovedarter: røde mangrover (Rhizophora mangle), svarte mangrover (Avicennia germinans), hvite mangrover (Laguncularia racemosa), palmemangrover (Nypa fruticans) og mangroveappler (Sonneratia caseolaris).  

Mangroveskog finnes bare i tropiske og subtropiske kystsoner, de har tilpasset seg å vokse i mange forskjellige typer kystområder, men tåler ikke minusgrader. Røde mangrover vokser rett på grensen til kystlinjen der de blir utsatt for mye sjø, som krever at de underjordiske røttene må være sterke nok for å holde trærne på plass. Røde mangrover trenger også luftrøtter for å få nok oksygen fordi sedimentet de vokser i er så tykt at det ikke kommer mye oksygen ned. Hvite mangrover derimot, som vokser høyere opp på kysten, har ikke synlige luftrøtter fordi sedimentet der ikke er så tykt. 

hvor finnes de?

Hvilken betydning har de?

Mangroveskog er det økosystemet som lagrer mest karbon. De lagrer karbon i biomassen, røttene og jorden. Kystnære nasjoner rundt hele verden har begynt å inkludere karbonlagring i mangroveskog i sine klimamål under FNs rammekonvensjon for klimaendring. Siden mangrovekarbon kan måles og overvåkes pålitelig, er mangroveskoger også godt egnet for blå karbonfinansiering og kompensasjonsinitiativer knyttet til karbon.

I tillegg er mangroveskog habitat, gjemmested og matfat for mange tropiske arter inkludert fiskeyngel, skalldyr, krepsdyr og virvelløse dyr. Terrestriske arter som trekkfugler, pattedyr og reptiler er også avhengige av mangrover for hekking og mat.

Det komplekse rotnettverket til mangrover bidrar også til å absorbere bølgeenergi som skjermer kysten mot erosjon og bølgeaktivitet. I tillegg kan mangrover fange og lagre sedimenter og forurensende stoffer for å forhindre at nitrater og fosfater flyter videre ut i havet fra elver.

Mangroveskog er et av de mest truede habitatene i verden. Arealmessig mister vi 1% av mangroveskog årlig, noe som tilsvarer 150 000 hektar per år.

Mangrover er hovedsakelig truet av menneskeskapt aktivitet. Rekkeoppdrett, jordbruk (palmeoljeplantasjer og risfelt), kystutvikling, forurensning og høsting av mangrovetrær til drivstoff og byggematerialer er aktivitetene som bidrar mest til avskoging av mangrover.

Når mangroveøkosystemer blir ødelagt, slippes karbonet som er lagret i biomassen tilbake ut i atmosfæren. Dette ødelegger for karbonlagringsfordelene som mangrover naturlig har.

hva trues de av?