Tidevannsenger og tidevannssumper

hva er Tidevannsenger og tidevannssumper?

Tidevannsenger og tidevannssumper er myr dominert av saltplanter og er blant de mest produktive områdene på jorda. Selve myren har ikke et stort mangfold plantearter, ettersom plantene må tåle høy saltholdighet, oversvømmelser og svært gjørmete sedimenter. Plantene som lever her er sjeldne, men svært spesialisert til forholdene. Blant artene som finnes er salttolerante gressarter, urter og lave busker.

De salttolerante plantene har gjennom tusenvis av år bygget opp et lag av organisk materiale. Dette blir omgjort til torv, den samme prosessen som skjer i andre myrområder. Torv lagrer store mengder karbon og gir mye næring til plantene som lever over torvlaget.

Dette unike økosystemet finnes bare i tidevannssonen ved kysten og blir regelmessig oversvømt av salt eller brakkvann ved høyvann. Ved lavvann ligger tidevannsengen tørrlagt. Det finnes stort sett i områder med beskyttet kystlinje, særlig i områdene rundt Østersjøen. Her er det forholdsvis rolig sjø, slik at sedimentene sjelden blir flyttet vekk av bølger. I tillegg er landskapet relativt flatt, som gjør at høyvannet går langt inn i landet. I Norge finnes tidevannsenger i beskyttede områder i Trøndelag og på Østlandet.   

hvor finnes det?

Hvilken betydning har det?

Tidevannsenger består av en rekke plantearter som gir viktig leveområde for både vannlevende og landlevende organismer, som bruker dem som et tilfluktssted fra rovdyr eller som oppvekstområde og gyteområde. Den gode mattilgangen og de trygge omgivelsene gjør også marskland til et ideelt sted for utallige fuglearter. Når høyvannet kommer inn, drives fuglene opp i tidevannsengene i store mengder, noe som gjør disse områdene spesielt attraktive for fuglekikkere.

Tidevannsenger sprer bølgeenergi ved å redusere høyden på bølger med nesten 20%. Økosystemet kan derfor minske effekten av både flom og erosjon ved kysten. Tidevannsengene kan også fjerne overflødige næringsstoffer, mikrober og forurensninger ved å filtrere vannet fra elver og andre vannkilder. Dette beskytter nærliggende elvemunninger og kystvann mot skadelige effekter av ulike miljøgifter.

Internasjonalt har tidevannsenger blitt brukt til landbruk. Den næringsrike jorda, eller torven, ble drenert for å kunne utnyttes. Torven i tidevannsengene har også blitt brukt som brensel i flere land.
Myrområder og våtmarksområder er i flere land vernet grunnet deres store verdi for økosystemet og oss mennesker. I tillegg har de store karbonmengdene i torven gjort at flere land verner våtmarksområder som tiltak mot og tilpasning til klimaendringene. Vern av slike områder gagner derfor både mennesker og naturen.

hva trues den av?