Sjøgress

hva er sjøgress?

Sjøgress er en landplante som flyttet ut i havet for 145 millioner år siden, og er i dag den eneste marine planten som har røtter og blomst. I Norge kaller vi ofte sjøgress for ålegras, ettersom alle artene vi har i Norge tilhører ålegrasfamilien. Artene inkluderer vanlig ålegras (Zostera marina) og dvergålegras (Zostera noltii), som vokser på bløtbunn nært land.  

Ålegras og smalålegras regnes ofte for samme art, og de lever ofte sammen. Som navnet antyder, er dvergålegras mindre og spinklere enn de to andre artene. Dvergålegras er i tillegg totalfredet fordi den er i nedgang og utbredelsen minsker.  

Ålegras blomstrer under vann og pollineres av andre planter via havstrømmer. Det er også funnet bevis på at små reker pollinerer sjøgresset, nesten slik som bier gjør med planter på land. Ålegraset sprer seg både via frøspredning og via røttene, og har ofte flere planter tilknyttet samme rotsystem. Rotnettverket til ålegraset holder bløtbunnen stabil, og skjermer kysten mot erosjon mange steder. 

Ålegrasengene finnes ofte i viker, ved elvemunninger og andre beskyttede områder med mindre havstrømninger. Under gode forhold danner ålegraset store enger under vann i beskyttede kystområder og finnes over hele verden bortsett fra i Antarktis.

I Norge forekommer ålegras oftest på 0,5 til 1 meters dyp, men kan vokse helt ned til 10 meter, så lenge det får nok sollys til å drive fotosyntese. Optimal vekst skjer mellom 5 og 20 varmegrader, en høyere temperatur vil ha en negativ effekt på ålegraset.

hvor finnes det?

Hvilken betydning har det?

Ålegras bidrar med en rekke viktige oppgaver, både for oss mennesker og for det marine miljøet. Ålegras suger til seg karbondioksid (CO2) fra sjøvannet for å danne nytt plantevev og produserer store mengder ny biomasse i ålegrasengene. Noe av denne biomassen spises av marine dyr, mens resten blandes inn i sedimenter på sjøbunnen. Ålegrasenger kan fange og begrave karbon i sedimentene 40 ganger raskere enn tropiske skoger begraver karbonet i jorda.  

Ålegras forbruk av karbondioksid bidrar også til å holde sjøvannets pH stabil. For høy konsentrasjon av karbondioksid i havet gjør sjøvannet surt. Dette resulterer i at marine organismer, for eksempel krepsdyr, muslinger og koraller, påvirkes negativt fordi det sure vannet løser opp kalk – en viktig bestanddel i skjell og skallskjeletter.  

Ålegrasenger er det perfekte oppvekstområdet og gjemmestedet for småfisk og skalldyr som trenger trygge og rolige omgivelser. Ålen har også funnet sitt ideelle habitat i ålegrasengen, som navnet tilsier. Bladene på ålegraset er matkilde til blant annet svaner som beiter på ålegrasengene. De dykker ned og spiser av det grønne og fyldige gresset. Tilbake gir de næring fra gjødsel som styrker ålegraset. 

hva trues den av?

De største truslene til ålegrasfamilien inkluderer utbygging, klimaendringer, fremmede arter og forurensing. Ålegraset trives der mennesker bygger småbåthavner og brygger. Dette har gjort at store områder med ålegras nå er forsvunnet.