Tang

hva er tang?

Tang er makroalger og alle tangartene finner man i gruppen brunalger (akkurat som tare). De viktigste tangartene i Norge er spiraltang (Fucus spiralis), sagtang (Fucus serratus), grisetang (Ascophyllum nodosum), blæretang (Fucus vesiculosus) og sauetang (Pelvetia canaliculat). I tillegg, siden 1980-tallet har en japansk art, japansk drivtang (Sargassum muticum), etablert seg i norsk algeflora.  

De fleste tangartene har luftfylte blærer som gjør at de kan være oppreist ved lav sjø.  

 

For å skille mellom tang og tare, som begge er brunalger, vokset tang på øverst i fjæresonen på grunt vann og har ikke like store blader som taren. Vi omtaler ofte områdene med tang som tangbeltet og det omfatter delen av fjæresonen som blir mest påvirket av bølger og strøm.

Artsutvalget av tang varierer med graden av eksponering i området. På Vestlandet og nordover, i skjermede farvann, finner vi spiraltang, sauetang, sagtang og blæretang. I Skagerrak er det stor konkurranse mellom grisetang og japansk drivtang om de samme områdene.

Hvor finnes det?

Hvilken betydning har det?

Historisk har tang og tare hatt mange ulike bruksområder for oss mennesker. Alger er svært næringsrike og inneholder høye verdier av jod og kalsium i tillegg til en rekke andre næringsstoffer. Alger består også av mye protein, karbohydrater, vitaminer og antioksidanter. Derfor har alger tradisjonelt blitt brukt som fôr og gjødsel i gårdsdrift og landbruk i Norge.  

Tidligere ble tang og tare brent for å kunne bruke asken til både glass- og jodproduksjon. Senere har makroalger særlig blitt benyttet til å utvinne det svært nyttige stoffet alginat som brukes i nærings- og farmasøytindustrien. I tillegg høstes makroalger til fôrproduksjon for oppdrettsnæringen.