| april 18th, 2023 | Høydepunkter

NORGE SATSER PÅ BLÅ SKOG

Forfattere: Cecilie Wathne (Norsk nettverk for blå skog), Torill Sateroy (GRID-Arendal og Norsk nettverk for blå skog) og Brian Tsuyoshi Takeda (Urchinomics)

One Ocean Week fikk et knallstart med Regjeringens havkonferanse mandag 17. april. I tillegg til å velge blå skog som et av temaene for dagen, kom regjeringen med et tydelig budskap: Vi skal satse på blå skog både hjemme og ute i verden.

Paneldebatt, Havets vegetasjon – den blå skogen med paneldeltakerne Cecilie Wathne (NBFN), Brain Tsuyoshi Takeda (Urchinomics), og Espen Barth Eide (Klima- og miljøministeren). Foto: Paul S. Amundsen/Klima- og miljødepartementet

Mandag 17. april arrangerte regjeringen sin havkonferanse i forbindelse med One Ocean Week. Konferansen, som åpnet med en hilsen fra H.K.H. Kronprinsen, besto av innlegg fra statsministeren, fem statsråder, og en rekke eksperter fra næringslivet, forskning og miljøorganisasjoner.

Regjeringen valgte Havets vegetasjon – den blå skogen som tema for et av paneldebattene. Viktigheten av marine økosystemer var også en rød tråd under hele arrangementet.

Statsministerens innledning kom med et tydelig budskap: «Havpanelet viser at blå skog er en av de fremste løsningene på utfordringer knyttet til karbonlagring, forsuring, oppvarming og tap av livet i havet. Blå skog – som tang og tare – er dessuten en ny næringsvei. Regjeringen vil satse på blå skog – både i norske havområder og ute i verden. Vi har solid faglig kompetanse å bygge videre på.»

Tom tareskog fylt med kråkeboller i Norge. Foto: NIVA

Karoline Andaur, generalsekretær ved WWF Norge, stilte kritiske spørsmål om investering: Hvorfor prioriterer vi å kartlegge månen framfor havet? Hvorfor bruker vi mer penger på karbonfangst og lagring (CCS) enn på å restaurere tareskogen? Vi må investere i naturen.

To av oss fikk anledning til å delta i selve blå skog paneldebatten, sammen med Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide. Her er hovedpunktene:

• Helhetlig forvaltning. Blå skog er påvirket av en rekke risikofaktorer, inkludert avrenning av næringsstoffer fra land, kystutvikling, fiskeri, oppdrett og klimaendringer. Hvis vi skal beskytte og få tilbake disse økosystemene, så må vi tenke helhetlig.
• Bevare heller enn å restaurere. Vi må bevare den blå skogen vi har, legge til rette for at tapt blå skog kommer tilbake av seg selv, og – ved behov – aktivt restaurere.
• Balanse i økosystemet. Tareskogene i Midt- og Nord-Norge har blitt erstattet av undervanns-ørken. Forskning peker på overfiske på 1970-tallet som årsaken. Uten topp predatorene, så har tare-spisende kråkeboller tatt over. Hvis vi skal få tilbake tareskogen så må balansen i økosystemet gjenopprettes. En løsning er å høste de tomme kråkebollene, fete dem opp, og selge dem som luksus sjømat.
• Hjemme og ute. Norge kan bidra internasjonalt på flere måter. Allerede i dag støtter Norge blå skogprosjekter gjennom bistand, inkludert mangroveskog i Indonesia. Norge kan i tillegg bidra med kunnskapsutveksling. Vi har internasjonalt ledende forskere, og er i front når det gjelder, for eksempel, utvikling av kostnadseffektive kartleggings- og overvåkningsmetoder. Like viktig er innsatsen her hjemme: Norge har omfattende blå skog-habitater. Det vi gjør har dermed betydning både for Norge og resten av verden – spesielt når havoppvarming truer tareskogen i varmere strøk.

Det er lovende at Norge satser på blå skog. Både her hjemme og internasjonalt så er tiden inne for å i økende grad iverksette tiltak og virkemidler for å beskytte og få tilbake disse viktige habitatene.

Opptak av konferansen kan ses her. Regjeringens oppsummering av konferansen kan leses her.