Ny forskning: tang og tare ett skritt nærmere «handlingsrettet» blått karbonøkosystem
Av Cecilie Wathne (NBFN), Karen Filbee-Dexter (IMR), Thomas Wernberg (IMR), Trine Bekkby (NIVA), Hege Gundersen (NIVA) og Kasper Hancke (NIVA)
| mai 31st, 2024 | Høydepunkter
En ny studie viser at tang- og tareskoger er ansvarlige for 3–4 % av verdens marine karbonlager. Norges enorme tareskog har en viktig rolle i å redusere effektene av klimaendringer, spesielt i lys av stigende havtemperaturer.
Verdens tang- og tareskoger krymper i et faretruende tempo. Umiddelbare tiltak er nødvendige for å stoppe, og aller helst reversere, denne trenden. En av grunnene til at myndighetene i større grad burde forvalte, beskytte og gjenopprette disse økosystemene, er deres evne til å fange og lagre store mengder karbon. I motsetning til mangrove, sjøgress, tidevannseng og -sump er ikke tang og tare inkludert i FNs klimapanel (IPCC) sine retningslinjer for klimagassregnskap. En nylig publisert rapport fra Havpanelet (High Level Panel report), anser disse makroalgene for å være fremvoksende (emerging) fremfor handlingsrettet (actionable) blått karbonøkosystem. For å bli regnet som handlingsrettet, trengs det mer og bedre data om disse blå skogenes langsiktige karbonlagring.
Thomas Wernberg og Karen Filbee-Dexter på feltarbeid. Foto: Havforskningsinstituttet.
Norsk nettverk for blå skog (NBFN) har bidratt med finansiell støtte til en rekke vitenskapelige artikler for å fylle dette kunnskapshullet. Den siste i rekken er “Carbon export from seaweed forests to deep ocean sinks” og er nå publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Geoscience. Artikkelen konkluderer med at:
- Tang- og tareskoger eksporterer i gjennomsnitt ca. 15% av sitt karbon til dyphavet hvert år.
- Dette blir estimert til 56 (10-170) millioner tonn karbon som når dyphavets karbonlager hvert år.
- Anslagsvis 4 til 44 millioner tonn av dette karbonet blir lagret i minst hundre år.
- Eksporten av karbon fra tang og tare til områder dypere enn 200 meter utgjør 3–4% av det totale karbonlageret i havet.
Nasjonale estimater for karboneksport fra tang og tare. Årlig mulig eksport av partikulært organisk karbon (POC) fra tang og tare (TgC år−1, eller millioner tonn karbon per år) til områder dypere enn 200 m, fordelt på Eksklusive økonomiske soner (EEZ). Kilde: Filbee-Dexter et al. (2024).
Disse resultatene bygger på tidligere artikler der NBFN har bidratt, der det blant annet ble funnet at:
- Den globale utbredelsen av makroalger er sammenlignbar med regnskogen i Amazonas, både når det gjelder areal og netto primærproduksjon, med sitt areal på 6,06–7,22 millioner km2 og netto primærproduksjon på 1,32 milliarder tonn karbon (dvs. 1,32 Pg C) per år (Duarte et al., 2022).
- På grunn av stigende havtemperaturer kan tareskoger på lavere breddegrader få redusert sin transport av karbon til langtidskarbonlagre med 9–42% (Filbee-Dexter et al., 2022).
Studiene peker også på Norge som et viktig «hot spot» for blått karbon. Landet er rangert på 26. plass når det gjelder mengden karbon som blir lagret i dyphavet hvert år (0,66 millioner tonn karbon). Derimot har Norge den nest største tang- og taremengden i Europa (Filbee-Dexter et al., 2024). Norske tang- og tareskoger er også mindre sårbare for klimaendringer. Dog er tareskogene i Sør-Norge utsatt for hetebølger, men i nord kan økte havtemperaturer gi større vekstmuligheter. Det er også mindre sannsynlig at andelen biomasse som langtidslagres i havbunnen blir påvirket av stigende temperaturer her enn i mange andre regioner i verden, på grunn av relativt lavere nedbrytningshastighet på nordlige breddegrader (Filbee-Dexter et al., 2022).
På bakgrunn av disse funnene bør beslutningstakere og forvaltere i Norge og utlandet øke innsatsen for å beskytte og restaurere tang- og tareskoger. Samtidig må forskerne fortsette sin jobb med å fylle gjenværende kunnskapshull slik at makroalger kan inkluderes i selskap med annen blå skog som etter hvert har fått innpass i FNs klimapanel sine retningslinjer for klimaregnskap.