| mars 1st, 2023 | Høydepunkter

SUKKERTARESKOG PÅ DIREKTORATENES REDNINGSLISTE

Trine Bekkby, Eli Rinde og Hege Gundersen – Norsk institutt for vannforskning, NIVA

Sukkertareskogene langs norskekysten er viktige leveområder for et stort antall arter og bidrar med mange økosystemtjenester, som mat- og råvareproduksjon og karbonbinding og -lagring. Sukkertareskogene er regnet som sterkt truet, mest sannsynlig på grunn av økte temperaturer og økte mengder næringssalter, partikler og humus. En direktoratsgruppe ledet av Miljødirektoratet foreslår nå å inkludere sørlig sukkertareskog i Oppfølgingsplanen for trua natur, med mål om å vurdere hvilke tiltak vi kan gjøre for å redusere truslene innen 2035.

Sukkertareskog utenfor Bergen. Foto: NIVA

En direktoratsgruppe ledet av Miljødirektoratet foreslår nå å inkludere sørlig sukkertareskog i Oppfølgingsplanen for trua natur. For å verne den mest sårbare delen av vår natur, slik vi har blitt enige om i FNs nye naturavtale (Kunming-Montreal-avtalen), må verdiene i naturen tas hensyn til av alle sektorer. Målet med oppfølgingsplanen er å vurdere hvilke tiltak vi kan gjøre for å redusere truslene innen 2035.

Sukkertare vokser langs hele norskekysten, inkludert Svalbard. Den blir 1-3 m lang og danner skoger som fungerer som leveområder for dyr og alger ned til 20-30 m dyp i relativt bølgebeskyttede kystområder. Tareskogene er viktige leveområder for et stort antall arter av alger og dyr, og bidrar med økosystemtjenester som f.eks. mat- og råvareproduksjon. De er også antatt å ha en viktig rolle med hensyn til klimatilpassing og -omstilling gjennom karbonbinding og -lagring.

Sukkertareskogene våre er regnet som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for naturtyper. De er også på OSPARs liste over truet natur. Norge har derfor internasjonale forpliktelser knyttet til sukkertareskogene, og de er inkludert i Miljødirektoratets forslag til naturtyper som skal prioriteres for kartlegging etter kriterier gitt i Stortingsmelding nr. 14 (2015-2016) – Natur for livet. Sørlig sukkertareskog er den delen av norsk sukkertareskog som finnes i Nordsjøen og Skagerrak. Her har sukkertareskogen vært i tilbakegang siden 1990-tallet, mest sannsynlig på grunn av økte temperaturer og økte mengder næringssalter, partikler og humus. Økt avrenning fra land og tilførsler av humus og partikler bidrar generelt til å formørke kystvannet og dermed redusere voksedypet hos tare og andre bunnlevende alger. Sukkertarens vekst og rekruttering påvirkes negativt av hver enkelt av disse faktorene, og store arealer har gått fra å være produktive områder med flerårige arter av tang og tare og høyt biologisk mangfold til en tilstand dominert av opportunistiske trådalger, også kalt lurv. Det største tapet har vært i Skagerrak, men tapet har også vært betydelig i Nordsjøen.

Foto: Janne Gitmark, NIVA

Det er fare for at situasjonen forverres hvis det ikke gjøres noe med kildene til disse tilførslene til sjøen.

Konsekvensen av at sukkertaren forsvinner er at alger og dyr mister sine leveområder, som kan være både gyteplasser, oppvekstområder eller, som for kysttorsken, matfatet. Ubalanse i økosystemene forsterker overgjødslingseffekten og skaper økosystemer som er mindre robuste.  Slike områder blir mer sårbare for tap av sukkertareskog og for invasjon av fremmede arter, som for eksempel japansk drivtang og japansk sjølyng, som kan fortrenger lokale arter.

Det er fare for at situasjonen forverres hvis det ikke gjøres noe med kildene til disse tilførslene til sjøen. I Skagerrak er de viktigste næringssaltkildene avrenning fra jordbruk og kloakk. På Vestlandet er fiskeoppdrett blant de viktigste menneskeskapte kildene. Å inkludere sukkertareskog i Oppfølgingsplanen for trua natur vil være starten på det viktige arbeidet med å få sette i gang tiltak for å få tilbake denne verdifulle naturtypen.

Relevant litteratur: 

Aalberg Haugen m. fl. 2019. Tiltak for å ta vare på truet natur: Kunnskapsgrunnlag for 90 truete arter og 33 truete naturtyper. NINA-rapport 1646.

Bekkby m. fl. 2021, Forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter. NIVA-rapport 7672, 40s.

Bekkby m. fl.. 2022. Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022 (M-2430|2022), 116 ps + vedlegg

Christie m. fl. 2019. Shifts between sugar kelp and turf algae in Norway: regime shifts or flips between different opportunistic seaweed species? Frontiers in Marine Science 6.

Convention on Biological Diversity. 2023. Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework.

Gundersen m. fl. 2018. Sukkertareskog i Nordsjøen og Skagerrak, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim.