| februar 28th, 2025 | Publikasjoner

For å markere den tredje årlige verdens sjøgressdag, 1. mars, dykker vi inn i dette viktige habitatet. Sjøgressenger, som finnes i grunne kystområder over hele verden, kan virke som beskjedne habitater, men de er kritiske for biologisk mangfold og menneskers velvære globalt.

Ålegrasenger bidrar med mange økosystemtjenester, inkludert å gi habitater for fisk. Foto: Dmitris Poursanidis, GRID-Arendal.

Sjøgress er blomstrende planter som har migrert tilbake til havet og tilpasset seg utfordringene ved å leve i et marint miljø. I motsetning til alger har de et rotsystem som forankrer dem til sedimentet, og de produserer blomster, pollen og frø som mange landplanter. Sjøgress er en nøkkelart – engene som dannes av sjøgressplanter forvandler kystområder, og gir et rikt habitat med mat og ly til mange ulike organismer som krepsdyr, snegler og verdifulle fiskearter. De kan dempe effekten av kraftige bølger som ellers kan skade kystområder og fange opp skadelige stoffer, inkludert forurensende stoffer, næringsstoffer og mikroplast, og bringe de fra vannsøylen til sedimentet. Ålegrasenger, sammen med andre blåskogøkosystemer som mangrover og tangskoger, er også viktige for å dempe klimaendringer, siden de fjerner karbon fra atmosfæren og vannsøylen og binder det inn i sedimentet – en form for langsiktig lagring av karbon. Funksjonene som sjøgress leverer, kalt økosystemtjenester, betyr at ålegras er kritiske kystøkosystemer for både marint biologisk mangfold og menneskelig velvære.

Økosystemtjenester fra sjøgressenger. Infografikk med tillatelse fra GRID-Arendal.

Ålegrasenger er viktig både for Norge og havområdene rundt

I Norge er den viktigste sjøgressarten vanlig ålegras (Zostera marina), som finnes langs hele kystlinjen, ned til 10 meters dyp i enkelte områder. Dvergålegras (Zostera noltii) og Skruehavgras (Ruppia spp.) finnes også i noen grunne områder. Selv om økologisk forskning på ålegrasenger i Norge historisk sett har vært begrenset, har vi de siste årene lært mye om deres betydning. Norske ålegrasenger er gode oppvekstområder for viktig fisk som torsk, og støtter dermed opp under en av hovedpilarene i norsk økonomi. Engene tilrettelegger også for et høyt biologisk mangfold av virvelløse dyr, som krepsdyr, muslinger og havbørsteormer. Selv om de er små, spiller disse en viktig rolle for å holde ålegraset sunt ved å beite trådalger, og for å danne basen til næringsnettene ved å gi mat til fisk og større virvelløse dyr som krabber. I Norge forskes det for tiden på hvordan sjøgressamfunn reagerer på stressfaktorer inkludert klimaendringer og eutrofiering (som er en prosess der planteproduksjonen i hav og innsjøer øker på grunn av økt tilførsel av næringsstoffer). Dette gjøres i det tværnordiske prosjektet NORSE som også utforsker hvordan biologisk mangfold av tilknyttede arter kan gi motstandskraft til sjøgressenger, slik at de kan komme seg og trives i fremtiden.

Forskning om forurensnings- og klimadempingsrollen til norsk sjøgress er også i gang. Nylig viste den første storskala vurderingen av karbonlagrene i norske ålegrasenger at spesielt grunne skjermede kystområder lagret ekstremt store mengder karbon. Fremtidig forskning vil fokusere på hvordan klimaendringer og andre stressfaktorer påvirker nordiske sjøgressengers evne til å redusere forurensning og klimaendring.

Ålegrasenger er under press…

Ålegrasenger er avhengig av lys, temperatur og sediment. De er derfor svært følsomme for miljøendringer, og anslagsvis 20-30 prosent av sjøgressarealet har gått tapt globalt siden 1800-tallet. Høy tilførsel av næringsstoffer og sedimenter til kystvann fra menneskelige aktiviteter som landbruk, industri og kystutvikling kan føre til oppblomstring av trådalger og planteplankton, noe som reduserer mengden lys tilgjengelig for sjøgressplanter. Når trykket fra overfiske presser nedover næringskjeden påvirkes de virvelløse beitedyrene som ellers kan kontrollere algeoppblomstring, sjøgressøkosystemene lider og kan ofte dø helt ut. Nylig har virkningene av klimaendringer og marine hetebølger blitt en økende trussel mot sjøgressenger rundt om i verden. Prosjekter som NORSE studerer effektene sammen med andre stressfaktorer i håp om å forstå hvordan man kan forbedre motstandskraften til sjøgressenger og beskytte deres verdifulle økosystemtjenester. Tapet av sjøgress har kaskadeeffekter over hele det marine økosystemet og på menneskelige samfunn som er avhengige av disse habitatene.

I Norge er det observert sjøgresstap i Oslofjorden og i svensk Skagerrak. Forskning pågår for å kartlegge og overvåke tilstanden til sjøgress i andre områder av Norge, for å bedre planlegge forvaltningen.

…men det er tegn til håp for fremtiden

Flere land i Europa og rundt om i verden har langsiktige prosjekter for restaurering av sjøgress, og selv om den generelle trenden for sjøgress globalt er negativ, har lokal innsats for å redusere tilførsel av næringsstoffer og gjenplanting av sjøgress snudd trenden i flere områder, inkludert mange deler av Europa. I Norge er restaurering av sjøgress fortsatt i en tidlig fase, men et pilotprosjekt i Oslofjord, hvor bestandene er kraftig redusert, virker lovende.

Ålegrasrestaurering i Skagerrak. Foto: Eduardo Infantes, Gøteborgs universitet

Det er også økende nasjonal og internasjonal bevissthet om viktigheten av sjøgressenger. Sjøgress har blitt anerkjent i regionale og internasjonale rammeverk og avtaler om å bevare og gjenopprette biologisk mangfold (for eksempel i FNs naturavtalen og EUs Forordning om naturrestaurering) og i reduksjon og tilpasning av klimaendringer (for eksempel i gjennomføringen av Parisavtalen). I 2022 utropte FN offisielt 1. mars til verdens sjøgressdag, for å understreke behovet for økt bevissthet om viktigheten av dette habitatet. Ved både å bevare og forsvarlig forvalte eksisterende sjøgressenger samtidig som det jobbes med å gjenopprette tapte sjøgressenger, kan de kritiske økosystemtjenestene til disse kysthabitatene sikres inn i fremtiden.