| februar 20th, 2021 | Høydepunkter

HVOR STOR, HVOR BLÅ, HVOR VAKKER

Sjøgress hjelper til med å bekjempe klimaendringene i Norge

Menneskelig aktivitet frigjør 9,9 Gt karbon hvert år. Det er 9 900 000 000 tonn – tilsvarende utslipp fra 2 milliarder personbiler i ett år. For perspektiv er det litt over en milliard biler på veien i verden i dag. Hva gjør atmosfæren med alt dette karbonet?

Et faktum om alt karbonforurensningen er at mer enn halvparten – 57% – av det «forsvinner». Terrestriske økosystemer sekvestrer 2.6 Gt og ytterligere 2.2 Gt absorberes av havene. Så hvis det ikke var for de naturlige økosystemene som gjorde noe med det karbonet, ville klimaendringene skje mer enn dobbelt så raskt.

I løpet av sommeren startet et spennende feltarbeidsoppdrag med forskere fra GRID-Arendal, Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Oslo som samler sedimentkjerner fra forskjellige steder innenfor Skagerrak-kysten i den sørlige delen av landet. Vi gikk sammen med medieeksperter for å dokumentere feltarbeidet og øke bevisstheten om vitenskapelig sjøgressforskning.

Kysten av Skandinavia og Østersjøen er viktige utbredelsesområder for Zostera-enger, det mest distribuerte sjøgresset på den nordlige halvkule. Denne regionen anslås å støtte mer enn 6000 individuelle enger som dekker minst 1500-2000 km2. Det er fire ganger større enn det kombinerte sjøgressområdet i Vest-Europa.

Mens denne regionen spiller en nøkkelrolle i kystkarbondynamikken, mangler vi estimater av karbonlagringspotensialet til sjøgress i Norge. Nesten en tredjedel av det globale sjøgressområdet har forsvunnet i løpet av de siste 100 årene – dette tilsvarer å miste en sjøgressbunn med en størrelse på fotballbanen hver halvtime – på grunn av hovedsakelig industriell og jordbruksavrenning, kystinfrastrukturutvikling og mudring . Norge har mistet 42% av de tidligere dokumenterte sjøgresslagene ved Atlanterhavskysten. Og hastigheten på globaltap akselererer. Denne tilbakegangen kan ha alvorlige konsekvenser for den totale kapasiteten til sjøgress for å binde og lagre karbon i tillegg til de andre økosystemtjenestene de gir, for eksempel å gi viktige fiskehabitater, filtrere vann og beskytte strandlinjer fra bølgeenergi, og dermed redusere katastroferisiko.

Et nyutviklet prosjekt kalt “SEAME- Blue carbon stocks in seagrass meadows” tar sikte på å fylle et stort gap i vår kunnskap om norske seagrass ved å gi estimater for lagringskapasiteten til Zostera. Se denne plassen for flere nyheter om SEAME. Detaljert rapporter kommer snart, slik at vi svarer på spørsmålene dine, for eksempel hvor mye karbon som er lagret i enger av sjøgress i Norge (Hvor blått?). Hva er den totale karbonvask av sjøgress i Norge (hvor stor?). Og viktigst, så du kan utforske skjønnheten til disse ekstremt viktige habitatene (Hvor vakker!).

Opprinnelig postet: https://news.grida.no/how-big-how-blue-how-beautiful-seagrasses-help-fight-climate-change-in-norway