Onsdag 13. november 2024 på Framsenteret i Tromsø

Tareskogen i Nord-Norge har vært nedbeitet av kråkeboller i omlag 50 år, uten at det har utløst noen større innsats for å få den tilbake. I juni 2024 ba et enstemmig Storting om at regjeringen skal «legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten». En slik plan må baseres på kunnskap om årsaken til tareskogens problemer, hva slags tiltak som virker og bred mobilisering.

Kunnskapsmiljøer som arbeider med tareskog inviterte til en konferanse for å diskutere hva en slik plan bør inneholde for Nord-Norge. Oppskalering, fra nåværende forsøk med småskala restaurering til store områder, krever samordnet innsats fra mange. Vi inviterte derfor aktører fra politikk, forvaltning, næringsliv og andre interesserte til å diskutere tiltak og strategier. Konferanserapporten skal publiseres i 2025 som et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for og idéer til nasjonalt samarbeid og handling.

Se programmet fra dagen.

Les og last ned presentasjoner fra foredragsholderne.

Tareskogen i Nord-Norge 

Tareskogen er et viktig økosystem som danner livsgrunnlaget for mange marine organismer. Den sikrer et rikt artsmangfold, er leveområde for mange fiskeslag, lagrer karbon og renser vannet. Tapet av tareskogen har derfor vidtrekkende konsekvenser.

Nedbeitingen av tareskogen i Nord-Norge på 1970-tallet ble mest sannsynlig utløst av overfiske på kystbestander av fisk som holdt bestandene av kråkeboller i sjakk (steinbit, torsk m.fl.). Dette er en annen situasjon enn i Sør-Norge, hvor forurensning og varmebølger er viktige årsaker til at tareskogen gror ned av trådalger («lurv») eller forsvinner.

Gjenreising av tareskogen krever at vi skjønner tarens plass i økosystemet. Vi må også skjønne hvilke andre endringer som har skjedd siden kråkebollene tok over. Varmere vann og inntog av nye arter, særlig krabber, ser ut til å spille en viktig rolle.  Tareskog har således kommet tilbake mange steder både i Finnmark og i Nordland.

Forskere har i flere år forsøkt å få tilbake tareskog ved ulike metoder, som å kalke kråkebollene, så ut tarestiklinger og plante tare på stillaser hvor kråkebollene ikke slipper til. Porsangerfjorden har vært et viktig område for disse forsøkene. Én av lærdommene er at det hjelper med slike tiltak for en stund, men at det er stor risiko for at kråkebollene kommer tilbake. Det er underliggende årsaker til at de vokser som også må tas tak i.

Samskaping

Tareskogen i nord har lenge fått liten offentlig oppmerksomhet og gjerne vært betraktet som en slags naturkatastrofe som det ikke går an å gjøre noe med. Det har forandret seg de siste årene. Media har skrevet om temaet, og mange ønsker å gjøre noe. Stortingsvedtaket fra juni 2024 er det første signalet om at det er vilje til en større satsing for å få den tilbake.

Det har manglet offentlige samtaler mellom de som har kunnskap om tareskogen, de som ønsker å gjøre noe og de som potensielt kan mobiliseres for å gjøre ulike tiltak. Målet med denne konferansen var å legge til rette for en slik dialog. Vi fikk med en bredt sammensatt forsamling med representanter fra mange aktører som har interesse av tareskog. På konferansen ble deltakerne delt inn i grupper for å diskutere og legge fram forslag til tiltak og virkemidler. For å sikre at alle som deltok fikk sjansen til å sette seg inn i problematikken på forhånd, sendte vi en liten pakke med artikler om temaene som ble tatt opp.

Arrangører: Norsk nettverk for blå skog (NIVA, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet) i samarbeid med Framsenteret i Tromsø, Nofima, Akvaplan-niva og de EU-støttede forskningsprosjektene A-A AGORA, ActNow, BlueMissionAA, C-BLUES, Invest4Nature og MarHab.