Onsdag 13. november kl 10 – 16 på Framsenteret i Tromsø

Tareskogen i Nord-Norge har vært nedbeitet av kråkeboller i omlag 50 år, uten at det har utløst noen større innsats for å få den tilbake. Men i juni ba et enstemmig Storting om at regjeringen skal «legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten». En slik plan må baseres på kunnskap om årsaken til tareskogens problemer, hva slags tiltak som virker og bred mobilisering.

Kunnskapsmiljøer som arbeider med tareskog inviterer til en konferanse for å diskutere hva en slik plan bør inneholde for Nord-Norge. Forskere vil legge fram erfaringer fra bl.a. småskala forsøk med restaurering.  Oppskalering til store områder krever imidlertid samordnet innsats fra mange. Vi inviterer derfor aktører fra politikk, forvaltning, næringsliv og andre interesserte til å diskutere tiltak og strategier. Resultatene vil bli overlevert regjeringen som innspill til planen.

Arrangør: Norsk nettverk for blå skog (bestående av NIVA, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet) i samarbeid med Framsenteret i Tromsø, NOFIMA, Akvaplan-niva og flere forskningsprosjekter.

Program

Foreløpig program finner du her.

Påmelding innen 1. november.

For påmelding, klikk her.

Det er begrenset hvor mange det er plass til i møtelokalene i Framsenteret. Vi er ute etter å få en bredt sammensatt forsamling så mange synspunkter vil være godt representert når deltakerne skal diskutere. Vi vil derfor sikre oss at det er en god representasjon av deltakere fra politikk og forvaltning i stat, fylke og kommune, og fra forskere, næringsliv, miljøorganisasjoner og andre interesserte.

Påmeldte vil få en bekreftelse av plass på konferansen per e-post. Betaling av deltakeravgift kr 500,- skjer etter bekreftet påmelding. Deltakeravgiften inkluderer lunsj og pausemat.

Tareskogen i Nord-Norge 

Nedbeitingen av tareskogen i Nord-Norge på 1970-tallet ble mest sannsynlig utløst av overfiske på kystbestander av fisk som holdt bestandene av kråkeboller i sjakk (steinbit, torsk m.fl.). Dette er en annen situasjon enn i Sør-Norge, hvor forurensning og varmebølger er viktige årsaker til at tareskogen gror ned av trådalger («lurv») eller forsvinner.

Tareskogen er et viktig økosystem som danner livsgrunnlaget for mange marine organismer. Den sikrer et rikt artsmangfold, er leveområde for mange fiskeslag, lagrer karbon og renser vannet. Tapet av tareskogen har derfor vidtrekkende konsekvenser.

Gjenreising av tareskogen krever at vi skjønner tarens plass i økosystemet. Vi må også skjønne hvilke andre endringer som har skjedd siden kråkebollene tok over. Varmere vann og inntog av nye arter, særlig krabber, ser ut til å spille en viktig rolle.  Tareskog har således kommet tilbake både i nordøst og i sør.

Forskere har i flere år forsøkt å få tilbake tareskog ved ulike metoder, som å kalke kråkebollene, så ut tarestiklinger og plante tare på stillaser hvor kråkebollene ikke slipper til. Porsangerfjorden har vært et viktig område for disse forsøkene. Én av lærdommene er at det hjelper med slike tiltak for en stund, men at det er stor risiko for at kråkebollene kommer tilbake. Det er underliggende årsaker til at de vokser som også må tas tak i.

Samskaping

Tareskogen i nord har lenge fått liten offentlig oppmerksomhet og gjerne vært betraktet som en slags naturkatastrofe som det ikke går an å gjøre noe med. Det har forandret seg de siste årene. Media har skrevet om temaet, og mange ønsker å gjøre noe. Stortingsvedtaket fra juni er det første signalet om at det er vilje til en større satsing for å få den tilbake.

Det har manglet offentlige samtaler mellom de som har kunnskap om tareskogen, de som ønsker å gjøre noe og de som potensielt kan mobiliseres for å gjøre ulike tiltak. Denne konferansen ønsker å legge til rette for en slik dialog. Vi er derfor ute etter å få med en bredt sammensatt forsamling med representanter fra mange aktører som har interesse av tareskog. På konferansen vil deltakerne bli delt inn i grupper som skal diskutere og legge fram hva de kommer fram til. Det vil også bli plenumsdiskusjoner. Vi trenger engasjerte og kunnskapsrike deltakere til dette. Vi vil imidlertid også sørge for at alle som deltar får sjansen til å sette seg inn i problematikken på forhånd ved å sende ut en liten pakke med artikler om temaene som tas opp, og gjennom innledninger før diskusjonene.