| oktober 16th, 2024 | gruppearbeid

Planen som regjeringen skal legge fram kan inneholde flere elementer. Vi har foreslått noen slike mulige bidrag, som ble diskutert i ulike grupper på konferansen. Deltakerne meldte seg på tema på forhånd.

Visjon og mål

Oppgave: Formulér en visjon for restaurering av tareskog i Nord-Norge og konkrete, etterprøvbare mål.

Utdyping: En visjon anbefales ofte som noe som kan samle mange om noe stort de kan strekke seg etter. Trengs det, og hva bør den i så fall være? Mål kan gjerne være mer konkrete for å styre innsatsen og for å kunne etterprøve resultater ved evaluering. Hvilke mål bør det jobbes etter: Bør de deles opp i ulike tidsperioder? Bør det være ulike mål for ulike områder? Bør målene dreie seg om resultat (et eller annet mål for hvor godt tareskogen er tilbake, i så fall, hva?) eller innsats (f.eks. antall områder med ulike typer tiltak iverksatt)?

Konkretisering av virkemidler

Oppgave: Ta for dere ett og ett av de høyest prioriterte virkemidlene fra gruppearbeid 1. Beskriv det mer konkret dersom det er uklart. Hva må til for at det skal kunne settes ut i livet? Hvilke barrierer finnes og hva kan det bygge på av eksisterende initiativer?

Utdyping: Etter det første gruppearbeidet vil vi sitte igjen med ei prioritert liste av forslag til hvilke tiltak som er viktigst. Én eller flere grupper kan arbeide videre med disse. Oppgaven går ut på å diskutere forutsetninger for at tiltakene skal kunne settes ut i livet. Det kan være hindringer som må overvinnes (barrierer), men forhåpentligvis er det også positive erfaringer og ressurser som kan utnyttes. Identifiser begge deler. Dette vil kunne bety at gruppene også vil måtte gå inn på beslektede temaer i de andre gruppenes arbeid (organisering, økonomi osv). Det betyr bare at vi får litt ulike innfallsvinkler til å se på det samme.

Organisering av et nasjonalt program

Oppgave: Hvordan bør et nasjonalt program for å få tilbake tareskog organiseres? Hvem bør ha ansvaret, hvem bør samarbeide, om hva og hvordan?

Utdyping: Det eneste som er bestemt, er at det er regjeringen som skal legge fram en plan. Den må peke ut en form for organisering. Noen i statsapparatet må få ansvar. Men det vil også være en utfordring å få trukket inn aktører utenfor statsapparatet, som kommuner, fylker, næringsliv og frivillige organisasjoner. Flere av disse kan gjøre ting på egen hånd uten staten, og kan ha ønsker om å komme i gang raskt, men de kan også opptre som gjennomførere av noe staten har bestemt. Hvordan kan de integreres i en nasjonal strategi? Hvordan balansere statlig ovenfra-ned-styring med bred nedenfra-opp mobilisering?

Vitenskapelig rådgivning

Oppgave: Hva trengs det vitenskapelig råd om i et nasjonalt program, hvem bør gi slike råd, og hvordan skal rådgivningen organiseres?

Utdyping: Det er variabelt i hvilken grad det kobles rådgivning og evaluering til statlige planer og program. Vitenskapelig rådgivning kan være nødvendig på mange områder, f.eks. kartlegging, råd om tiltak og evaluering. Hva er det viktig å ha rådgivning om? Hva slags type kunnskap trengs for å gi råd om oppgavene dere mener er viktige; hvilke fag trengs og hvilken plass kan lokal kunnskap ha? Rådgivning kan organiseres på flere måter. Hva vil gruppa anbefale?

Finansiering

Oppgave: Hva trengs det ekstra penger til for å få en langsiktig innsats for restaurering? Hvordan skal disse oppgavene finansieres?

Utdyping. Et første steg i retning av å si noe om hvor mye penger som trengs, er å identifisere hvilke oppgaver som vil trenge penger. Her bør gruppa vurdere ut ifra de prioriterte tiltakene fra gruppearbeid 1. Noe kan løses innenfor eksisterende rammer, så spørsmålet blir hva som trengs utover det man kan regne med finnes av ressurser hos de som får oppgaver. Neste spørsmål er hvor pengene skal hentes fra. Hvem kan bidra?  Kan det komme inn nye mekanismer, som klimakvoter og biodiversitetskvoter, eller finansiering fra private aktører i forbindelse med bærekraftsrapportering? I så fall, hva, hvordan og hvor raskt?

Tillatelser for restaurering

Oppgave: Hva kreves av tillatelser for å kunne sette i gang storskala restaurering med forskjellige typer tiltak, jf gruppearbeid 1? Er det noen svakheter i dette som bør rettes opp?

Utdyping: Noen mulige problemstillnger: Er Plan- og bygningsloven egnet som ramme for helhetlige tiltakspakker, eller er det andre lovverk og myndigheter?  Hvis man skal bruke kjemiske midler, som brent kalk, hvordan kommer forurensningsloven inn? Er fiskerilovgivningen god nok, slik at det er et politisk spørsmål hva man vil bruke, eller trengs det endringer i den?

Adaptiv forvaltning

Oppgave: Lag forslag til tiltakspakker som kan ligge til grunn for gradvis utprøving, høsting av erfaringer og justering av innsatsen basert på det.

Utdyping: Selv om det eksisterer en god del kunnskap om kystøkologi og hva slags påvirkninger og tiltak som kan ha hvilke effekter, må vi likevel regne med at det er mye usikkerhet.  Det trengs derfor en tilnærming hvor man systematisk prøver ut tiltak, evaluerer resultatene og bruker erfaringene til å forslå bedre innretning av et restaureringsprogram. En av usikkerhetene er om kombinasjoner av enkelttiltak. Antakelig må flere ting gjøres samtidig, men hvilke kombinasjoner er viktigst å prøve ut? Vi må også spørre om variasjonen i kystøkologien: Kan vi anta at de samme tiltakene vil virke likt over alt, eller må vi skreddersy løsninger til ulike situasjoner, i så fall, hvilke? Oppgaven går ut på å lage et forslag til utforming av tiltakspakker hvor man har en systematisk tilnærming til å prøve ut ulike kombinasjoner av tiltak. Vurder gjerne også hvordan evaluering skal skje.