Topp 10 trender for blå skog i 2023

| februar 14th, 2024 | Publikasjoner

Topp 10 Trender 2023 rapport

Norsk nettverk for blå skog (NBFN) fortsetter fjorårets tradisjon med «De ti viktigste trendene» rapporten, der vår ekspertgruppe gir en oversikt over de største trendene for blå skog innen forskning, forvaltning og politikk.

2023 var et år der store kriser dominerte nyhetsbildet, blant annet i form av global oppvarming og tap av biomangfold. Mens ødeleggelsene på land er enkle å se, vises påvirkningen i vår blå skog knapt på overflaten -men den er der like fullt. I Norge brakte uværet «Hans» for alvor konsekvensene av klimaendringer tett på, med oversvømmelser som fraktet med seg nok jord til å mørkne Oslofjorden. Samtidig begynte marine arter å trekke seg nordover på grunn av varmere vann langs norskekysten, og relativt nye arter, som «havnespy», gjorde for alvor inntog.

Men det er altså lyspunkter: det internasjonale samfunnet forpliktet seg på tampen av 2022 til Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework), og for Norge og de andre samarbeidspartnere har dette betydd et år med utvikling av nasjonale handlingsplaner. Internasjonalt ser vi mer søkelys på å finne «naturpositive» løsninger, også med tanke på utvikling av markedet for blått karbon. 2023 var altså ikke kun et år med kriser, men også et år for handling.

«De ti viktigste trendene fra 2023» rapporten utforsker de største norske, regionale og globale endringene, framskrittene og utfordringene. Vi setter også søkelys på hva vi tror 2024 har i vente for forvaltning av, avtaler rundt og forskning på blå skog.

 

Topp 10 Trender rapport

trykk her for nedlasting av rapport

 

Rapporten utgis i første omgang på engelsk og dekker:

  1. Store internasjonale avtaler og blå skog:
    Søkelys på klimarelaterte finansieringsmuligheter for bevaring og restaurering.
  2. Biomangfold:
    I 2023 opplevde vi betydelig endring innen internasjonal politikk og finansiering når det gjelder å stanse tap av natur og biomangfold. Dette gjelder også for blå skog.
  3. Verdisetting av naturen:
    I tråd med trenden med å verdsette naturen mer, har utviklingen av naturregnskap (verdisetting av naturen) fått økt momentum det siste året.
  4. Blått karbon:
    Blå skog spiller en viktig rolle i global regulering av klimaet og har et betydelig potensial for karbonlagring. Karbonbinding og lagringspotensialet i viktige norske naturtyper, som tareskog, vært mindre kjent. Kartleggingen av disse tok et stort skritt framover i 2023.
  5. Blå klimakvoter – hvordan sikrer vi integritet?
    Året startet med avsløringer fra avisa The Guardian om problemer med karbonmarkedene for landbasert karbon, noe som utløste en rekke tiltak rundt åpenhet og integritet i naturbasert karbonkompensasjon. I september publiserte Verdensbanken sitt rammeverk for å skape klarhet rundt investeringer i dette.
  6. Nytt rekordår for industrien:
    Dyrkingen av sukkertare har økt jevnt, med en ny rekord på 600 tonn våtvekt. Som forventet ble tang- og tarenæringen innlemmet i fiskeeksportloven, som betyr at næringen kan bruke Sjømatrådets tjenester.
  7. Utfordringer i industrien:
    Selv om 2023 var et rekordår, står tang- og tarenæringen fortsatt overfor utfordringer knyttet til høye kostnader, forbrukerbevissthet og arealplanlegging. To produsenter gikk konkurs, og Orkla Ocean ble avviklet.
  8. Hvordan oppnår vi 30 prosent vern av havet?
    Norge har gjennom naturavtalen forpliktet seg til å verne og restaurere 30 prosent, også havet. I 2023 begynte arbeidet med nasjonal handlingsplan.
  9. Teknologiske framskritt
    Vi har sett forbedret kartlegging og overvåking av havområder, samt søkelys på marin arealplanlegging og marine verneområder. Avanserte kartleggingsmetoder for å identifisere verdifulle områder dekker større områder raskt og gir mer nøyaktig informasjon.
  10. Kampen for å gjenopprette tareskoger
    Den globale nedgangen i tareskoger og forsøk på å gjenopprette skogene ved å fjerne kråkeboller er ikke nytt i seg selv, men i 2023 fikk disse prosjektene økt synlighet i kampen mot overbeiting.

 

 

Publikasjoner

NBFN at Arendalsuka 2023
NBFN AT ARENDALSUKA 2023 During Arendalsuka, experts, politicians, and industry representatives gathered in  GRID-Arendal’s back garden to discuss what it will take to further develop the seaweed industry in Norway and Europe.  Watch the full event on YouTube Norway is in many regards an ideal country for cultivating seaweed, with tangle, rockweed, and sugar kelp growing […]
Tareindustrien: Muligheter, barrierer og veien videre
  TAREINDUSTRIEN: Muligheter, barrierer og veien videre Tareindustrien kan bli en stor næring i Europa, og mange spår at industrien er i ferd med å ta av, også i Norge. Men før dette kan skje, er det en rekke utfordringer knyttet til økonomi, teknologi, regulering, miljø og marked som må løses. Det er viktig å […]
TANG, TARE OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON: MULIGHETER OG BARRIERER FOR INDUSTRIEN
Befolkningsvekst og behovet for mer bærekraftig matproduksjon har gitt økt fokus på havet som et matfat. Mye peker på at dyrking av blå skog, inkludert tang og tare, kan utvikle seg til å bli en omfattende, global næring. For Norge er det spådd at vi innen 2050 kan produsere så mye som 20 millioner tonn makroalger i året. Men i 2023, nesten 10 år etter den første tillatelsen til dyrking av tare ble tildelt, så forventes et høstet volum på 400-500 tonn. Bli med NBFN 16. august for Arendalsuka 2023-arrangementet Tang, tare og bærekraftig matproduksjon: muligheter og barrierer for industrien. Vi samler politikere og næringslivet til debatt.