Topp 10 trender-artikkelen lansert på NBFN-seminar i Oslo
Publikum deltar i spørsmål og svar-delen av seminaret
1. februar holdt Norsk Nettverk for Blå Skog (NBFN) et frokostseminar i Oslo for å lansere nettverkets sisteprodukt, en oversikt over Topp 10 blå skog-trender fra 2022. Rommet var fylt av interesserte fra både offentlig og privat sektor, noe som representerer hvor tverrsektorielle blå skoger er. Moderert av Torill Sæterøy, programleder for marint miljø programmet til GRID-Arendal, som introduserte trendene nedenfor, samt fem viktige områder å se på i 2023 og fremover.
TOPP 10 trender fra 2022:
- Mer enn blått karbon: Økt anerkjennelse av den blå skogens øvrige økosystemtjenester
- Finansiering av blått karbon er på vei oppover, til tross for et lite transparent karbonmarked
- Er tare en mirakelkur i klimakampen? Diskusjonen fortsetter
- Overvåking og bedre kart og modeller – fra felt og fjern
- Innsatsen for å gjenopprette blå skoger øker
- Viktigheten av økosystembasert forvaltning er anerkjent men understudert
- Mikroorganismer er avgjørende for den blå skogens helse og funksjon
- Kartlegging av gener i tareskog kan bidra til å fremtidssikre arter
- Den europeiske tareindustrien vokser, men har fortsatt ikke tatt helt av
- Tare vil trolig bli definert som sjømat i Norge
Peter Haugan (HI) presenterer behovet for bedre standarder innenfor det frivillige karbonmarkedet
Peter Haugan, prosjektdirektør ved Havforskningsinstituttet, startet presentasjonene med temaet blått karbon. Mens interessen for blått karbon fortsetter å øke internasjonalt og i Norge, ble det i 2022 økt fokus på økosystemtjenester utover bare karbon. Matsikkerhet ble spesifikt nevnt som en relevant økosystemtjeneste for å møte kravene til bærekraftige matkilder for en voksende global befolkning. Mens tare kan høstes og konsumeres som matkilde direkte, har blå skoger også en betydelig rolle i å støtte fiskeri. Samtalen gikk deretter tilbake til blått karbon ved å fremheve den enorme veksten i det frivillige karbonmarkedet de siste to årene. Selv om etterspørselen etter blå karbon kvoter/kreditter? er høy, kan det være vanskelig å se kvaliteten på karbon kreditter i dette ugjennomsiktige markedet. Haugan avsluttet med å understreke at høyintegritet blå karbon kreditter bør vurdere fellesskapsrettigheter og distribuering av fordeler, ta hensyn til lekkasje og ideelt sett omfatte verdien av andre tilknyttede økosystemtjenester.
Deretter presenterte Hege Gundersen ved Norsk institutt for vannforskning de siste trendene innen kartlegging, overvåking og restaurering av kystnære økosystemer i Norge og EU. Norges lange kystlinje gir en unik utfordring for grundig overvåking. Prosjekter som SeaBee bruker innovative metoder som dronedata og maskinlæringsalgoritmer for å automatisere dataanalyseprosessen og støtte overvåking av kystøkosystemer, sjøpattedyr, sjøfugler og overflatevann. På samme måte bruker et nytt EU-prosjekt kalt OBAMA-NEXT droneteknologi og folkeforskning for å hjelpe til med å kartlegge og overvåke kystøkosystemer, inkludert blå skoger. Temaet restaurering ble også nevnt, med konkret henvisning til restaureringsprosjektet Indre-Oslofjord ålegras ledet av Oslo kommune. Dette pilotprosjektet pågår, men de tidlige resultatene har vært varierende. Mens restaurering av sjøgress historisk sett har hatt begrenset suksess til en høy kostnad, kan nye metoder for skudd- og frøtransplantasjon forbedre effektiviteten ved restaurering av sjøgress i årene som kommer.
Presentasjonslysbilde fra Hege Gundersen (NIVA) om et ålegrasrestaureringsprosjekt i indre Oslofjord
Stein Fredriksen ved Universitetet i Oslo og HI presenterte deretter temaet nye forskningsfronter, som belyste det kritiske symbiotiske forholdet mellom mikrobiomer og vill tare, samt betydningen av genetisk variasjon av sukkertare, Saccharina latissima, langs norskekysten. Å opprettholde genetisk mangfoldige tarepopulasjoner er fordelaktig for å sikre at tarearter er mer motstandsdyktige mot klimaendringer og andre miljøstress faktorer.
Temaet tare be ført videre i presentasjonen fra Gunhild Borgersen i NIVA, som ga en oversikt over dagens status for taredyrkingsnæringen i Norge og EU. Bransjen vokser – men ennå ikke i takten som er forutsett. Det gjøres imidlertid forbedringer langs hele verdikjeden, og nye muligheter dukker opp. I Norge, for eksempel, tar regjeringen grep for å definere makroalger som sjømat, en endring som vil gjøre at næringen kan bli en del av Norges sjømatråds markedsportefølje. Borgersen avsluttet med å minne publikum på at selv om miljøpåvirkningen fra taredustrien i Europa først og fremst er positiv, kan dette endre seg. Europa er i en unik posisjon til å sikre en bærekraftig tareindustri fra første stund. Selv om dette markedet ennå ikke har skutt i været, kan kommende endringer i forskrifter og standarder for tang i Norge og EU støtte markedsveksten.
Kultiverte alger brukt i ulike matprodukter og bærekraftig emballasje. Bildekilder (fra venstre til høyre): Notpla, Go2’Grill, NRK, Seaweed Energy Solutions AS, Akua, Dagens Næringsliv og Gemini.no
For å avslutte pekte NBFN-prosjektleder Cecilie Wathne på en håndfull emner å følge med på i 2023, inkludert: synligheten og verdien av tidevannsenger og tidevannssumper; tare som en potensiell bærekraftig matkilde; marin arealplanlegging langs den norske kystlinjen; økt interesse for å beskytte blåkarbonøkosystemer i Norge; og hva inkludering av hav innenfor det nye globale rammeverket for biologisk mangfold kan bety for bedre havvern i Norge.
Seminaret ble avsluttet med en spennende spørsmål-og-svar-sesjon, der forskere, representanter fra departementer og direktorater, representanter fra frivillige organisasjoner og privat sektor diskuterte de konkrete grepene som bør tas for å bedre forvalte blåskogens økosystemer i Norge.
Les hele artikkelen her: Topp 10 trender fra 2022
