Et nytt forskningspapir i Nature Scientific Reports viser at frittliggende tangfragmenter kan transporteres mange kilometer, og har potensial til raskt å nå kontinentalsokkelen der de kan konsumeres av dyphavsdyr eller bli gravlagt i sedimenter. Forskningen ble utført av Wernberg og Filbee-Dexter, fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for havforskning (IMR), og finansiert av Norges forskningsråd og Norsk blåskognettverk.

Tare skoger er blant de mest produktive økosystemene på jorden. De tar raskt opp og lagrer store mengder CO2 hvert år, hvorav de fleste etterlater de grunne steinrevene som frittliggende taretetrit. Forskning hittil antyder at en del av dette ‘blå karbonet’ (karbon lagret i havene) blir begravet i marine sedimenter eller når havets hav, hvor det representerer en betydelig del av den globale karbonvask. Men disse estimatene er svært usikre, hovedsakelig fordi skjebnen til kelpkarbon i stor grad er et mysterium og avhenger av hvordan frittliggende tarer transporteres i havet. Funnene fra Wernberg og Filbee-Dexter og kaster nytt lys på skjebnen til tarekarbon, og antyder at tareskog på grunt vann kan støtte samfunn i dypvann og bidra til den globale karbonvask.

Papiret finner du her.

Fotografier: tangfragmenter og små tangpartikler fotografert av T Wernberg i Malangenfjord, Troms under Norges forskningsrådsfinansierte KELPEX-prosjekt.