Marine life – dype havhelter som bekjemper klimaendringer

| februar 20th, 2021 | NBFN blogg

MARINE LIFE – DYPE HAVHELTER SOM BEKJEMPER KLIMAENDRINGER

Mest arbeid for å adressere karbonutslipp fokuserer på landbaserte løsninger som å bevare eller plante på nytt. Imidlertid kan marine liv være usannsynlige helter i vår kamp mot klimaendringer og for å unngå de store globale katastrofer som er advart om i den siste rapporten fra det mellomstatlige panelet for klimaendringer (IPCC).

Å øke bevisstheten om den spennende rollen havlivet spiller mot klimaendringer, a Fish Carbon kort video er produsert av FNs miljø / GRID-Arendal og Blue Climate Solutions, et prosjekt fra The Ocean Foundation, med støtte fra Abu Dhabi Global Environmental Data Initiative (AGEDI), norske myndigheter og The Curtis & Edith Munson Foundation. Disse partnerne har også laget et historisk kart over Oceanic Blue Carbon, som illustrerer de forskjellige fiskekarbonmekanismene og den nyeste vitenskapelige forskningen om emnet.

Fiskekarbon er et generelt begrep som beskriver de naturlige livsprosessene til marine virveldyr som gjør at havet kan spille en sentral rolle i verdensklimaet ved å absorbere og lagre atmosfærens karbon. Videoen, skapt av tegneserieskaper Jim Toomey – av Shermans lagune-berømmelse – bruker animasjon og humor for å forklare på klart og enkelt språk hvilke roller marine virveldyr spiller i oceanisk karbonfangst og -lagring. Et eksempel er hvordan hvaler kan hjelpe til med å fange karbon.

« Hvaler fôrer dypt i havet og kommer tilbake til overflaten for å puste, fordøye og, vel … poo,» sa Heidi Pearson, professor i marinbiologi ved University of Alaska Southeast og Fulbright Scholar ved FNs miljø / GRID-Arendal. «De flytende fekale fjærene som produseres av hvalene er rike på næringsstoffene som planteplankton trenger for å vokse, og absorberer, viktigst av alt, karbondioksid i overflatevannet, slik at mer karbon kan trekkes naturlig inn i havene fra atmosfæren ».

« I tillegg til å være de største dyrene på planeten, er hval blant de lengstlevende, og noen lever over 150 år,» la Dr Pearson til. “Denne forlengede levetiden betyr at mye karbon blir fanget i en stor hval i lang tid. Så når disse dyrene dør, synker kroppene deres ned på havbunnen og bringer en levetid med fanget karbon med seg. Kull på havbunnen blir så i hovedsak begravd i tusenvis til millioner av år ».

«Denne videoen er et viktig skritt i å øke vår forståelse av måtene marine liv bidrar til den globale karbonkretsløpet, en av de viktigste funksjonene i havet vårt,» uttalte H.E. Razan Khalifa Al Mubarak, generalsekretær for Miljøbyrået-Abu Dhabi (EAD). «Å anerkjenne betydningen av marint liv i havlagring av karbon gir ikke bare muligheter som trengs i kampen mot klimaendringene, men kan samtidig støtte bærekraftig fiskeri, bevaring av havet og bidra til å beskytte biologisk mangfold over hele verden.»

«Fiskekarbonkonseptet er ikke uten forrang i bevaringspolitikken,» sa Steven Lutz, Blue Carbon-programleder for FNs miljø / GRID-Arendal. «Bare i forrige måned til støtte for bærekraftig hvalforvaltning, godkjente 41 nasjoner i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen to resolusjoner som anerkjente hvalens verdi i karbonlagring og deres potensielle rolle i å redusere klimaendringene.»

«Å erkjenne rollen som marint liv kan spille for å redusere klimaendringene, kan hjelpe små øystatulerende stater, spesielt de som er store havnasjoner, inkluderer havhandlinger i deres nasjonalt bestemte bidrag under Parisavtalen,» uttalte Ronald Jumeau, fast representant for De forente nasjoner og ambassadør for klimaendringer for republikken Seychellene. “Seychellene mener at bærekraftig forvaltning av livet i havet vårt er kritisk viktig i vår kamp mot klimaendringer. Gitt de alvorlige advarslene fra den ferske IPCC-rapporten, har vi råd til å ikke utforske dette alternativet? »

 

Opprinnelig publisert: https://news.gefblueforests.org/marine-life-deep-sea-heroes-fighting-climate-change

NBFN blogg

Blå skog og COP28

Blå skog og COP28: oversikt over hav, blå skog og blått karbon under FNs klimakonferanse Gro Slotsvik – GRID-Arendal   FNs årlige klimakonferanse, the Conference of the Parties (COP), f[...] Read more
30 by 30: hvordan restaurerer vi tareskogen?

30 BY 30: HVORDAN RESTAURERER VI TARESKOGEN? Barbro Taraldset Haugland – Havforskningsinstituttet (HI)   Vi er nå et par år inn i FNs 10-år for havet, og fokuset på gjenoppretting av blå s[...] Read more
NBFN at Arendalsuka 2023

NBFN AT ARENDALSUKA 2023 During Arendalsuka, experts, politicians, and industry representatives gathered in  GRID-Arendal’s back garden to discuss what it will take to further develop the seaweed i[...] Read more