BLÅ SKOG UKA 2020

PÅMELDING

NORSK NETTVERK FOR BLÅ SKOG INVITERER TIL DIGITAL KONFERANSE

 Fra mandag 9. til fredag 13. november setter Blå Skog Uka 2020 agendaen for arbeidet med blå skog i Norge og internasjonalt. Programmet varer om lag tre timer hver dag, og det er gratis å delta.

FORELØPIG PROGRAM

Mandag 9. november

Åpning

  • Liv Eva Kirkesæther, konferansier, HI: Presentasjon av konferansen og blå skog 
  • Dag Olav Hessen, professor, UiO: Blå skog i natur- og klimakrisens tid – et fugleperspektiv
  • Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister: Blå skog i norsk politikk
  • Vidar Helgesen, spesialrådgiver i UD: Norges internasjonale blå skog-engasjement

Innledende foredrag

  • Hege Gundersen, innleder, NIVA: Status for blå skog i Norge: Hva har vi av blå skog? Hva er trender i forekomstene og årsaker til endringer? 
  • Fritjof Moy, innleder, HI: Hvilke økosystemtjenester får vi fra blå skog?  
  • Helene Frigstad, innleder, NIVA: Hva er potensialet for lagring av karbon i blå skog? 
  • Gunnar Sander, innleder, NIVA: Økosystembasert forvaltning og dagens forvaltning av blå skog

OM DAGENS PROGRAM

Åpning 

Biologiprofessor Dag O. Hessen vil gi et overordnet blikk på hvilken rolle havets blå skoger spiller i forhold til to av de store utfordringene verden står overfor, ødeleggelsen av naturmangfold og klimaendringer. Deretter vil klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn snakke om regjeringens politikk for norsk blå skog og hva som kreves for å konkretisere den. Norge har imidlertid også tatt opp blå skog i internasjonale fora og i samarbeid med bistandsland. Det vil vi få høre om fra tidligere minister Vidar Helgesen. Vi legger til rette for spørsmål og svar underveis.  

Innledende foredrag
Ved starten av konferansen vil vi introdusere en del av problemstillingene som blir tatt opp i løpet av uka. Her vil du få oversikter over hva vi har av blå skog i Norge og hvordan det står til med den. Vi går inn på hvorfor vi trenger å bry oss om blå skog, hvilke muligheter det er for at den kan bli en del av løsningen på klimakrisen og hvordan den bør forvaltes.

TIRSDAG 10. NOVEMBER

Hvorfor sliter den blå skogen? Hva kan vi gjøre med det?

  • Trine Bekkby, NIVA: Tareøkosystemet: hvem spiser hvem og hvordan henger dette sammen?
  • Påvirkninger på blå skog
    • Even Moland, HI: Kan vi skylde på fiskerne for kråkebolleinvasjonen for 50 år siden?
    • Kjell Magnus Norderhaug, HI: Storskala og lokale effekter av taretråling
    • Thomas Wernberg, HI: Klimaets påvirkning på taren
    • Eli Rinde, NIVA: Nedbygging av kysten bit for bit
    • Hartvig Christie, NIVA: Næringssalter og overgjødsling: kaskadeeffekter fra fisk til alger
    • Guri S. Andersen, NIVA: Relativ betydning av påvirkningsfaktorer 
  • Restaurering som tiltak for å bedre tilstanden
    • Camilla W. Fagerli, NIVA: Restaurering av ålegras og tare
    • HI: Grønn grus som restaureringstiltak for tare 

Blå skog – en redning i det globale drivhuset?

  • Kasper Hancke, NIVA: Mekanismer for lagring av karbon i blå skog
  • Bellona: Tareoppdrett som klimaløsning
  • Hege Haugland, Miljødirektoratet: Blå skog som klimatiltak. Hva skal til for at blått karbon skal bidra til klimamålene?

Spørsmålsrunde: Hva slags kunnskap skal til for å få på plass et blått norsk regnskap?

OM DAGENS PROGRAM

Hvorfor sliter den blå skogen? 

Det står ikke bare bra til med blå skog i Norge. I sør har forurensning gjort at tareskogen har gått tilbake, og mye har forsvunnet i varme somre. I nord har kråkeboller spist opp tare og skapt en marin ørken. I denne sesjonen skal vi ta opp hvorfor dette skjer. Vi vil se på hvilken betydning klimaendringer, næringssalter, taretråling, fiskerier og nedbygging har for skogens tilstand, hver for seg og samlet. Forstår vi det, vet vi også mer om hvor vi må rette innsatsen for å få en frisk og frodig blå skog langs hele norskekysten.

Blå skog – en redning i det globale drivhuset?  

Blå skog kan binde store mengder CO2 fra lufta. Det er derfor mange som har forventninger til at blå skog kan bli en naturbasert løsning som bidrar til å redusere global oppvarming. Men mye av karbonet som bindes frigjøres igjen og går inn i videre kretsløp; bare noe blir lagret på en slik måte at det ikke påvirker klimaet. I denne sesjonen vil vi belyse hva vi kan gjøre for å lagre mer karbon i viltvoksende blå skog, og i hvilken grad vi kan øke langtidslagringen gjennom å starte storstilt taredyrking. Til slutt spør vi, hva må til for at blå skog kan bli et pålitelig klimatiltak som landene kan velge å bruke når de skal oppfylle sine forpliktelser under Parisavtalen? 

Onsdag 11. november

Taredyrking – en blomstrende ny næring i framtida?

  • Trine Danielsen, Statssekretær NFD: Regjeringens ambisjoner for blå vekst
  • Sissel Rogne, Havforskningsinstituttet: Hva skal til for lykkes med norsk algedyrkingsindustri? 
  • Ole Jacob Broch, SINTEF Ocean: Matematikk for millioner – hvor mye tare kan vi dyrke i Norge
  • Annelise Chapman, Tango Seaweed: Hvem er Tango Seaweed? 
  • Kim Kristensen, Arctic Seaweed: Hvem er Arctic Seaweed? 

Pause

  • Margareth Øverland, NMBU: Utvikling av produkter og marked
  • Øystein Arlov, SINTEF Industri: Bærekraftig prosessering av tang og tare til bioplast og andre materiale
  • Jon Funderud, Seaweed Energy Solution: Status, utfordringer og muligheter for taredyrking som en ny, norsk industr
  • Kasper Hancke, NIVA: Miljøpåvirkninger av storskala taredyrkning
  • Diskusjon
OM DAGENS PROGRAM

Taredyrking – en blomstrende ny næring i framtida?
Taredyrking er foreløpig en liten næring i Norge som består av mange små aktører. Tare og tang kan brukes som råstoff til ulike formål som mat, fôr, gjødsel, erstatning for plast og energi. Men det trengs utvikling av teknologier for både dyrking og foredling, nye produkter og nye markeder. Inspirert av en stor virksomhet i land som Kina og Sør-Korea har mange land kastet øynene på oppdrett av tare. Hva er mulighetene for å få en stor industri i Norge? Hva trengs for å utvikle dette? Hva vil det bety for miljøet og andre brukere av havet?  

Torsdag 12. november

Utfordringer for forvaltningen av blå skog i Norge

  • Forvaltning av viltvoksende blå skog
  • Forvaltning av tareoppdrett
OM DAGENS PROGRAM

Utfordringer for forvaltningen av blå skog i Norge

Politikerne og forvaltningen må bidra til å finne svar på de mange forventningene og utfordringene knyttet til blå skog i Norge. Spørsmålet vi reiser i denne sesjonen er i hvilken grad dagens forvaltning er i stand til å møte utfordringene og om det er behov for forbedringer. Vi vil dele dette i to:

1. Forvaltning av viltvoksende blå skog: 

Forvaltningen av marine ressurser skal være økosystembasert: Den skal ta hensyn til samlet påvirkning på ressursene, finne ut hva som er viktigst å gjøre noe med og fordele ansvar for å gripe til tiltak. Hvor er vi med denne tilnærmingen i forvaltningen av blå skog? Hvordan brukes forvaltningsplaner for havområdene og vannressursene til å koordinere på tvers av sektorer? Er de rette sektorene mobilisert og gjør de en tilstrekkelig innsats?   

2. Forvaltning av tareoppdrett:  

Taredyrking krever mye plass. Storskala dyrking kan derfor komme i konflikt med andre brukere, som fiskerier, skipsfart og kanskje ny industri som havvind. Hvordan fungerer dagens marine arealplanlegging for å løse slike utfordringer på tvers av sektorer? Regelverket for taredyrking håndteres i utgangspunktet på samme måte som for fiskeoppdrett. Bør det tilpasses mer til taredyrkingens særpreg?  

Fredag 13. November

in English
  • Opening remarks
  • Karen Filbee-Dexter, Research Fellow, The University of Western Australia and Researcher, IMR: Role of kelp globally in Blue Carbon
  • Dr. James G. Kairo, Kenya Marine and Fisheries Research Institute: Community benefits derived from carbon finance

Break 

  • Anna Mbenga Cham, Head of Research Development & Gender, Department of Fisheries: Economic benefits of healthy seagrass communities in The Gambia
  • Connel Fullenkampi, Duke University: The economic benefits of intact salt marshes
  • Panel discussion: Focus on how protecting and restoring these ecosystems can be ‘nature-based solutions’ to climate change, biodiversity conservation and health.

Break 

  • Moderated breakout rooms
  • Conclusions and wrap up
ABOUT TODAYS PROGRAMME

På engelsk:

This day is dedicated to the global perspective. International case studies will highlight the importance of the variety of blue forest ecosystems – mangroves and seagrass as tropical ecosystems, as well as salt marshes and kelp as temperate ones. The speakers will examine how these ecosystems support a sustainable blue economy, for example through livelihoods and food security benefitting local communities, but also carbon storage as a global benefit. 

Following the case studies, a panel discussion will  focus on how protecting and restoring these ecosystems can be ‘nature-based solutions’ to climate change, biodiversity conservation and health. Panelists will join us from Norway, Chile and UNEP Headquarters in Kenya.