Ny viktig puslespillbrikke lagt om tarens rolle i karbonkretsløpet

En ny studie i tidsskriftet Nature Scientific Reports viser at frittstående tarefragmenter kan transporteres mange kilometer og raskt komme seg til kontinentalsokkelen der de kan bli spist av dyphavsdyr eller bli begravet i sedimenter. Studien er gjort av Thomas Wernberg, University of Western Australia og Karen Filbeek-Dexter, NIVA og Havforskningsinstituttet, i forskningsprosjektet KELPEX, finansiert av Norges Forskningsrådet og Norsk Nettverk for Blå Skog.

Tareskoger er blant de mest produktive økosystemene på jorden. De tar raskt opp og lagrer store mengder CO2 hvert år, hvorav de flest forlater de grunne bergene langs kysten som fritt-flytende taredetritus. Tidligere forskning antyder at en del av dette «blå karbonet» (karbon lagret i havet) blir begravet i marine sedimenter eller når dyphavet, der det representerer en betydelig del av det globale karbonlageret. Men disse estimatene har vært svært usikre, hovedsakelig fordi skjebnen til tarekarbonet har vært et mysterium og er avhengig av hvordan taredetritus synker og transporteres i havet. Resultatene fra Wernberg og Filbee-Dexter s frambringer ny kunnskap om disse prosessene, og viser at tareskogene langs kysten er en stor kilde til karbonrikt, organisk materiale som ender i dyphavene og bidrar kraftfullt til den globale karbonlagringen.

Foto: Flytende taredeler og partikler fotografert av Wernberg i Malangenfjorden, Troms, for det Forskningsråd-finansierte KELPX.